True story:
Det var en gang (i dag morges) at Emma skulle på øving med korpset sitt som har jubileumskonsert søndag. Emma var kjempeflink og stod opp tidlig og tok en buss som gikk klokken ni hjemmmefra. Da hun var kommet frem gikk hun inn på busstasjonen for å hente noen fremkalte bilder, og gikk etterpå ut og ventet på bussen som skulle ta henne videre.
Plutselig kommer en hyggelig (dog ikke helt edru) mann bort til Emma og begynner å prate med henne, spør hvor hun skal osv. "Jo, jeg skal på spilling og - faen faen faen! Plutselig oppdaget hun at hun ikke holdt fløyten sin i hånden. Emma løp så raskt hun kunne - altså ikke så veldig raskt - inn til infoen og spurte om det på noen måte var mulig å få ringt til bussen for å se om han hadde funnet fløyten.
I utgangspunktet skulle ikke dette gå ettersom hittegodskontoret er stengt i helgene (og nesten alltid ellers) men damen i infoen var en engel og fikk tak i bussjåføren, som også var en engel og det endte opp med at bussjåføren kjørte bussen til utenfor der Emma var, sånn at Emma kunne hente fløyten.
Da han ga henne fløyten ble Emma superglad og -takknemlig, så glad at hun hoppet opp og ga ham en stor klem.
Info-dame og bussjåfør: JEG ELSKER DERE! Tusen tusen takk :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar