En ting som jeg har lurt på en stund er folk sitt syn på kjærlighet. Man ser og hører hele tiden kjærlighetserklæringer til kjærester, ting og venner man har kjent i to uker. Mener disse personene det virkelig eller synes de det er helt greit å si at de elsker noen selv om de egentlig bare er glad i dem? Derfor har jeg noen spørsmål jeg gjerne vil ha svar på. Du kan svare på ett, flere eller alle. Up to you. Men jeg hadde blitt veldig takknemlig i hvert fall.
1) Hva kreves det for å elske noen?
2) Har du noen gang elsket noen?
3) Kan du si "jeg elsker deg" til venner?
4) Tror du det går an å elske flere personer i løpet av et liv?
5) Tror du det går an å elske flere personer samtidig?
3 kommentarer:
1. Hmm.. Den er vanskelig, det er så mye som kreves...
2. Jeg har nok ikke elsket noen, bare trodd at jeg gjorde det.
3. Nei, egenlig ikke, da må det være helt spesielt, i såfall.
4. Det går kanskje, hvis en er heldig å finne flere som en blir veldig glad i.
5. Det er litt tabu egentlig. Man BØR ikke elske flere samtidig, men det går vel an.
1. Dette er et litt vanskelig spørsmål, for det kommer jo ofte opp til hver enkelt person, hva de føler osv.
2. Igjen et vanskelig spørsmål. Tror de fleste bare tror at de elsker noen, noe som sikkert har skjedd med meg og.
3. Det kan bli veldig lett å si det til noen, uten at man egentlig tenker så mye over det, men den personen mener jeg må være veldig spesiell, en som du bryr deg om.
4. Maybe, maybe not. Hvis du allerede har elsket en person, vil ikke det da bli vanskeligere å elske en ny en? Disse to personene vil jo ikke ha de samme egenskapene og personligheten som den forrige du har elsket. Men den nye vil kanskje være bedre.. Et vanskelig spørsmål dette her!
5. Alt går an, men vil ikke den ene personen alltid heve seg over den andre? Man kan jo heller ikke gå rundt i evighet å elske flere personer, det blir litt for dumt. Er det ikke like rart når en jente holder på med flere gutter samtidig? Jeg sier ikke at det er det samme som å elske, men det blir litt for dumt...
1) Dette spørsmålet er veldig veldig vanskelig å svare på. Det er jo helt forskjellig fra person til person. Personlig kan jeg si ganske lett at jeg aldri har elsket noen på noen annen måte en kjærligheten man har for familie, basically. Så jeg har ganske lite kompentanse på hvordan man skiller det å være glad i, å elske eller å være betatt av noen. Jeg liker å tro at for noen kreves det absolutt ingenting å elske noen. Det synes jeg er en ganske vakker, dog trist tanke. At noen kan elske noen sterkt uten å forvente, eller å få noe tilbake for det. Men det må jo finnes dem som krever at alt skal være perfekt for at de skal kunne elske noen.
2) Ikke enda. Tror jeg.
3) Jeg må si meg skyldig i at jeg har sagt det til venner. Men det er til dem som jeg har inderst inne sterke sterke knyttelser til. Jeg kaster det ut i løse luften, men kun til dem som jeg ikke kunne greid meg uten.
De siste spørsmålene kan jeg ikke svare på, I'm afraid!
Legg inn en kommentar